Skal det være en lumbago?

Kroppen: Du Hodet… Jeg tenkte på en ting… Var det egentlig så veldig smart å plutselig begynne med løping og hardtrening etter å ha slappet av en lang sommerferie?

Hodet: Hva snakker du om? Selvsagt er det smart. Må jo komme i form etter å ha sløva i skyggen med litt for god mat i ukesvis.

Kroppen: Joda, tanken er for så vidt grei, men du tenkte ikke på at løping kanskje ikke akkurat er en passende aktivitet for en halvdorsk tjukkas?

Hodet: Det er jo nettopp fordi du er en halvdorsk tjukkas at jeg satte i gang med denne løpingen. Litt løping har vel aldri skadet noen??

Kroppen: Det er nettopp det det har. Skadet noen. Nærmere bestemt meg. Betennelse i kne… Lumbago… Ringer det en bjelle?

Hodet: Ja, jo. Men jeg kan vel ikke noe for at du ikke henger med i svingene, vel?

Kroppen: Du, vi er på en måte litt sammen om dette prosjektet. Du må huske på at jeg trenger restitusjon og hvile for å fungere best mulig.

Hodet: Bla bla bla. Talk to the hand -because the head is not listening!

Kroppen: Nå er du bare usaklig! Vil du at jeg skal gå i streik eller? Mer betent kne? Eller frister det kanskje med en saftig porsjon lumbago til?

Hodet: Du har kanskje rett. Og jeg som trodde at jeg var den smarte av oss to…

Ny treningsblogg

Har opprettet en ny blogg på heidinilima.blogg.no -men det er i hovedsak en treningsblogg.

Aner i øyeblikket ikke hvor veien går videre med denne saken her… Den som lever får se…

Back in business

Restitusjon mellom settene på Golds Gym

Det var godt å være tilbake på gymmet igjen etter en lang lang periode med manglende moivasjon. Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at jeg de siste månendene kun har trent heller sporadisk. Men nå er “Sterke-Heidi” altså back in business. Har vært mye på reise, men har hatt tre økter denne uken. Først på Golds Gym sammen med Nann og hennes søte datter Bella som prøvde seg på Helene Rask sin time for første gang mens jeg og mor løftet skrot i de duggfriske lokalene. Torsdag ble det altså en økt dekkvelt med The Strong Bitches, og i dag bitchet vi rundt på Spenst.

I mangel på et annet sted å logge treningen min, noterer jeg ned treningsøkta her:

Cardio
20 min på elipsemaskin

Nedtrekkmaskin
75kg x 8/8/8/8

Kabelroing med smalt grep
60kg x 12
70kg x 10
75kg x 8
80kg x 6

Nedtrekk med bredt grep
60kg x 12
70kg x 10
75kg x 8
80kg x 6

Bisepscurl med hantler
10 x 20
12 x 16
14 x 14/14
16 x 12/12

Ryggpressmaskin
75kg x 15/15/15/15

En helt grei “back to business-økt”. Det var lite folk i lokalene, men det gjorde absolutt ingenting. Bitchene hadde det koselig likevel. Ingvild viste gode takter. Hun er et råskinn som alltid, spesielt med hantelene! Mens Maria er et talent uten like! Den tøtta kan nå langt hvis hun vil!

Nå skal jeg treffe folk på Barilla.

Good times!

The strong bitch is back!

Etter en lang lang pause er endelig motivasjonen til å løfte tunge ting tilbake. Nå er det bare å finne seg et konkret mål og løfte mot…

Jeg kan jo selvsagt “gå tilbake til” styrkeløft. Satse videre der jeg slapp (med norskt flagg på brystet og to sølvmedaljer fra nordisk mesterskap rundt halsen), men jeg er ikke så sikker på om jeg er så lysten på det egentlig. Er nemlig ikke spesielt imponert over verken klubben eller forbundet, uten å gå noe videre innpå det her og nå.

Vurderer i stedet å leke videre med strongman. Stikkordet her er leke, i og med at jeg ikke gidder å “ofre” det lille ekstra for å bli bedre enn best.

Highland Games er jo også et spenstig alternativ…

Mens jeg venter på at et eller annet prosjekt skal ramle ned i huet mitt, trener jeg altså for fullt -både styrkeløftøkter, strongmanøvelser og Higland Games-aktige ting + litt bygging for å gjøre kaoset komplett. Satser på å finne “mitt prosjekt” snart. Forhåpentligvis i løpet av helgen.

Her er bilder fra dagens dekkveltøkt:

Da jeg eide elva

Som alle vet er jeg en villmarkens datter som er lidenskapelig opptatt av fluefiske og bålkos. Gleden var derfor til og ta og føle på da jeg vant et døgn i et av verdens beste lakseelver, nemlig Altaelva. Fra klokken 18.00 20. juli til klokken 12.00 dagen etter var 1.2 kilometer av den eksklusive elva min, min og baaaare min! Strekket, som går fra Øvre Stengelsen til Nedre Sorrisniva, er kjent for å ha finfine kulper hvor storlaksen liker å bade, og det passet meg ypperlig.

Grei som jeg er, lot jeg min laksefiskende onkel Johannes være med på turen. Jeg visste nemlig at det var hans livslange drøm å fiske i dette sagnomsuste bekkefaret. Min treningsvenninne Ingvild fikk også dyppe stanga litt. Det samme fikk elveeksperten Trond som er en racer med stang, årer og langbåt. Mamma, pappa og min venninne Trude var med som grillmannskap og underholdning.

Etter å ha funnet oss til rette i gapahuken, fyrt opp bålet og funnet fram utstyret (myggolje), begynte fiskinga. Det ble fisket, fisket og fisket. Og fisket, fisket og fisket enda litt mer. Så ble det grillet noen pølser, så ble det fisket, fisket og fisket videre. Og endelig! Napp! Onkel fikk en ørret på kroken. En to kilos. Han var i hundre. Minst! Og så fortsatte slenginga med snøret og fluene… *fiske fiske fiske* Klokken nærmet seg morgen med stormskritt, og følget hadde fortsatt håp om å lure en fisk av arten laks opp på land. Etter en kaffepause, begynte Onkel og Trond på den siste fisketimen, mens jeg slappet av under pleddet i campingstolen.

Og det var DA det skjedde!! Onkel fikk sin aller første altalaks. En halv time før fiskedøgnet var over! Å si at han formelig fløy over bakken med storlaksen på 8.5 kg i hendene er nok mildt sagt.

…og jeg…

Jeg lukter fortsatt bål…

Søt musikk i midnattsol

Det var nesten midnatt, men solen varmet fortsatt godt. Du satte øynene dine i meg, og som søt musikk kom disse ordene ut fra munnen din: “Kanskje du behøver noen som trenger deg. Behøver noen som hører deg. Kanskje du behøver noen som trenger deg. Kanskje du behøver… Kanskje jeg behøver… Kanskje vi behøver noen…. Som trenger oss”

Du smilte til meg. Jeg smilte til deg. Vi forsto hverandre. Og der og da var vi de eneste menneskene i verden.

…Og de 8000 menneskene som jublet rundt oss eksisterte ikke.

Tusen takk for en nydelig konsert under Midnattsrocken CC Cowboys!

Cup-bomben smalt meg i trynet!

Digg å knipse med tærne på tribunen mens de andre må jobbe

I dag oppdaget jeg noe nytt: Det er deilig å gå på fotballkamp i ferien. Selv om det er superartig å dekke kamper, var det digg å slippe og stresse med deadlines og styr for en gangs skyld. I stedet kunne jeg bare lene meg tilbake på tribunen, tygge i meg en vaffel og nyte stemninga. Være publikum. Juble over målsjanser. Synge supportsanger. Rope at dommeren er blind og burde erstattes med ei ku. La meg flyte med på det kollektive engasjementet. I 2 x 45 minutter sto verden på en måte litt stille. Alt fokus var rettet mot det som skjedde på banen. 22 voksne menn i shorts som løp etter en ball. 22 løpende menn som hadde et felles mål: vinne kampen. Krangle seg til neste cup-runde.

I kveld var jeg vitne til at Alta IFs 1. divisjonsherrer nesten banket landets nestbeste lag Molde gule og blå. Eliteseriespillerne møtte nemlig svært god motstand i vertene i Finnmarkshallen. Altagutta kjempet og kjempet, og lenge så det ut til at Molde måtte reise slukøret hjem uten videre avansement i cupen. Slik ble det ikke. Midtveis i 2. omgang kranglet moldenserne inn et mål, og det holdt til seier. Ufortjent, vil mange si, meg inkludert. Men cup er cup og ballen er tross alt rund…

Jeg vil si at jeg faktisk var vitne til en real cup-bombe i dag: Alta eide nemlig store deler av kampen som var spådd å være som Davids kamp mot Goliat. Hvem skulle trodd at laget som såvidt klarte å beholde plassen i 1. divisjon forrige sesong, et halvt år senere spiller mer enn jevngodt med laget som for tiden ligger på 2. plass i eliteserien?

Jeg må bare benytte fridagen til å berømme coachen og guttan. Dokker rule!

Kasting av ball og sånn er viktig når det er cup. Tydeligvis.

Entusiastiske supportere. Gule og blå!

Coachen og guttan takker for støtten. Jeg vil benytte sjansen til å takke dem for god underholdning!

Barne-tv blir aldri mer det samme…

Akutt svarting

Nyyyydelig knebukseskille

Her en dag opplevde jeg noe mystisk. Været var finfint (gradestokken viste i alle fall tosiffra i solveggen) og jeg hadde på meg en svart knebukse som jeg kjøpte på La Manga før påske. I og med at vær- og føreforholdene ikke har vært slik at det har vært naturlig å bruke dette fiffige klesplagget tidligere, så hadde jeg ikke opplevd effekten den kan ha på huden min. Da jeg skulle legge meg for natten oppdaget jeg at hudområdene som buka hadde vært i nærkontakt med plutselig hadde skiftet farge til grå/svart. WTF?

…heldigvis gikk fargen av etter intens skrubbing i dusjen.

…lenge siden jeg har hatt så mye moro av et plagg til 10euro.

Kjære huden min

Er det nødvendig å begynne og flasse bare fordi du har fått en overdose sol? Det ser ganske teit ut med flassrander på skuldrene, nemlig.